Kjøletårnkanalen har fire hovedfunksjoner: For det første tjener den som en strukturell støtte for viften; for det andre sikrer den luftstrøm og trykk; for det tredje sikrer det levering av varm, fuktig luft til atmosfæren, reduserer tilbakestrømning og forbedrer kjøletårnets driftseffektivitet; og for det fjerde fungerer den som en støyreduksjonsmekanisme, blokkerer støyutbredelse og demper lydenergi.
De tidlige kanalene var lave, rettvinklede-inntakskanaler, som fortsatt ble brukt av mange produsenter. Deres ulemper inkluderer høy ventilasjonsmotstand og høyt energiforbruk. Andre-generasjonskanaler er 11,5-graders skrå diffusor-type kinetisk energigjenvinningskanaler med en strømlinjeformet inntaksdesign. En diffuserseksjon er lagt over viftebladets rotasjonsoverflate, som reduserer utløpsluftens hastighet, reduserer det dynamiske trykket til den varme, fuktige luften som kommer inn i atmosfæren, og reduserer dermed viftens totale trykk og energitilførsel.
Gjennom måling og utforming av kjøletårnet samles-data inn på stedet, årsakene til kanalvibrasjoner analyseres, og ytterligere datamodellering brukes for å simulere kjøletårnkanalen. Under fabrikasjonen av ventilasjonskanalen forsterkes svake punkter, og de naturlige frekvensene til kjøletårnviften og ventilasjonskanalen holdes innenfor samme resonansområde ved valg av kjøletårn. Dette resulterer i en kinetisk energigjenvinningsventilasjonskanal som effektivt forhindrer vibrasjon av kjøletårnets ventilasjonskanal.
